Da er bryllupet over og jeg har gitt mannen min mitt "ja". Omringet av vår familie og våre venner fikk vi bryllupet vi ønsket oss, til tross for regnvær og noen feil her og der. Jeg våknet tidlig lørdagsmorgen med en ulevelig ørebetennelse og en halsbetennelse verre enn jeg tidligere har opplevd. Det kan hende det var verre for meg fordi jeg hadde i bakhodet at det var bryllupsdagen min, det vet jeg egentlig ikke. Men jeg tror fremdeles ikke det var så smart gjort å kaste meg midtfjor's helga i forveien. Mens jeg satt i salongen for å ordne håret mitt, ringte jeg legevakten, men de kunne ikke gjøre annet enn å gi meg smertestillende, som jeg allerede tok. Jeg var absolutt ikke overasket at de ikke kunne hjelpe meg, så jeg bet det i meg, etter Linda kom med en pose full av hostedempende og what not.
Her har min kjære Elin vært så snill at hun har ordnet frokost til meg, noe som gjorde at jeg "våknet" en del, hvis man kan si det. Puppa mine ser så sykt fake ut på dette bildet, men jeg kan forsikre om at de ikke er det. Bare feil valg av topp denne dagen vil jeg selv påstå. Her omtrent begynte vi å bli litt bekymret for mine to forlovere Ida og Lotte was missing! Eller de var vel egentlig ikke det, men de brukte veldig lang tid. Noe som begynte å stresse meg en del. Omsider kom de og mens de fikset seg, ventet Elin og jeg på de. Så vi kastet oss over champagnen min kjære Ida hadde tatt med til oss.
Etter mye hit og dit, fikk mine forlovere hjulpet meg inn i brudekjolen og jeg var ferdig og klar til avreise. Pappa hadde kommet på salongen for å hente oss, og jeg kjente jeg begynte å få skjelvinger på hånden og absolutt nerver. Så jeg (til tross for hvor ekkelt det er) shottet et glass med champagne og fikk stabla meg selv og hele brudestasen i bilen. Og da pappa så meg syns han at jeg så helt grei ut. Ikke akkurat den reaksjonen jeg var på utkikk etter, men ja ja... Det er vel egentlig bare sånn pappa er.
Nå kunne Ida puste lettet ut, for ingen i verden stresset så mye den dagen som det hun gjorde. Hun skulle før hun kom på salongen; levere ungene, hente bryllupskaken (som forresten var 1 TIME!!! for sein), hente Lotte (som ikke var klar da Ida kom for å plukke henne opp), levere bryllupskaken, hente blomsterbuketten, levere knapphulsblomstene til mannen min, for så å komme til meg. Så for å stresse litt ned, reiste vi rett ovenfor kirken og tok noen bilder foran Norema-containeren, som egentlig var veldig morsomt. Da forsvant litt av nervene, da jeg fikk tenkt på noe annet og ikke ha fokus på det jeg nettopp skulle utgi meg på.
Pappa og jeg. Måtte gi litt finger'n også da. Kan ikke bare være seriøse hele tiden.
Lotte (forlover) og jeg. Skjer med håret a, søster'n?
Ida (forlover) og jeg. Hun måtte jo bøye seg en del da, med tanke på at hun er en smule høyere enn meg=)
Nå var tiden for å entre kirken og etter at kirketjeneren hadde gitt meg en dose med hostesaft, åpnet dørene og Bø tuslet stolt foran pappa og meg med blomsterkurven sin. I øyeblikket jeg rettet fokuset mot min fantastiske brudgom som gliste mer eller mindre fra øre til øre da han så meg, forsvant alle nervene mine. Jeg visste da at jeg ikke var i tvil over denne alvorlige avgjørelsen jeg har tatt og jeg kunne ikke vente til å bli konen hans. Bilde nedenfor må jeg bare beklage, men det er det eneste av selve entrèen som jeg har mottatt=(
Søster'n sang jo med den vakre englestemmen sin i kirken, noe som rørte de fleste til tårer. Jeg fikk (selvfølgelig med min flaks) hostekula i kirken, noe jeg syns var fryktelig leit og ikke minst flaut. Men i følge mine gjester var det ingen som hadde lagt merke til det. Jeg bare forsikret meg om å beklage meg til de fleste i ettertid. Da vi omsider skulle vies, sa presten feil navn!!!! Noe han også hadde skrevet i Bibelen vi fikk og i vielsesattesten. Det var absolutt ikke populært, men det er nå rettet opp i. Ble heller ikke fornøyd da presten ikke gratulerte faren min, men svigermoren min. Denne presten er forholdsvis kjent for å rote seg bort og glemme ting. Personlig syns jeg han ikke egner seg til den jobben han har. Noe jeg ytret veldig sterkt til menighetskontoret senere.
Her var vi ferdige og det verste var over. Nå var vi endelig gift og den "formelle" holdningen kunne bli litt mer avslappet.
Etter oss kom forloverne våre. Ida blir selvfølgelig fulgt av Egils andre forlover, Geir, men han syns ikke på dette bildet.
Utenfor var det som sagt en million gratulasjoner, noe som er veldig koselig.
Og alle skulle jo selvfølgelig ha bilder av brudeparet på kirketrappen=)
Så ville jeg ha et bilde av pappa og meg på kirketrappen. Noe av det som irriterte meg mest med dagen, var at dette så og si var det eneste bildet av mine foreldre og meg. Jeg maste hele kvelden etter at mamma og pappa skulle bli med på fotografering, men av en eller annen grunn ble det glemt og dagen var forbi. Noe som er fryktelig synd, men jeg skal forsikre meg å ta bilder av foreldrene mine og meg ved senere anledninger.
Her var jeg fornøyd med bilen som kom for å hente oss. Ford Mustang=)
Så var det å få stablet kjolen og hele stasen inn i bilen, men det gikk selvfølgelig det.
Så ankom vi lokalet og etter fotograferingen, tok vi en titt på noen av gavene vi hadde fått. Da vi kom for å se, var ikke halvparten ankommet enda. Så det var ganske overveldende når vi omsider hadde fått alt.
Og her var vi veldig fornøyde, for her hadde vi fått bryllupsreise til valgfritt sted av mine søsken og foreldre. Det var absolutt veeeldig koselig=)
Også ville jeg sitte litt ute hos min beloved Ida da=)
Også koste vi oss litt ute da med BøBebien<3
Så var det middagstid i "Møkkakjeller'n".
Og her holder Egil tale for meg, noe som var veldig rørende. Jeg hadde egentlig tenkt til å holde tale jeg også, men med tanke på at stemmen min hadde tatt seg en tur et eller annet sted, sløyfet jeg det.
For de som ønsker flere bilder fra bryllupet, så får de bare gi beskjed. Akkuratt nå orker jeg ikke legge ut flere. Men en det ble hvertfall en vellykket dag og jeg fikk mannen min<3 En vellykket og koselig fest etter middagen. Også avslutter jeg dagens blogg med bilder av bryllupskaken.
