Min femte dag p C9

Det er femte dagen min p C9.Femte dagen som skal gi meg kickstarten jeg trenger for komme igang med nye rutiner i forhold til bde trening og riktig kosthold. Noe jeg kjenner er veldig viktig for meg. Jo mer jeg gr p C9,jo mer vken blir jeg. Klar p hva jeg nsker ut av dette. Hva mine ml er. Og hva er mine ml, egentlig?

Mine ml gr p leve et aktivt liv med en sunn og frisk familie. S da har vi her i huset innfrt fast turdag p sndager. Ungene er jo p turer i lpet av uka med barnehage og skole, men for Egil og meg selv blir det litt ensformig med jobb, mter og forpliktelser. S n bryter vi oss ut av det. Frisk luft, aktivitet og familietid.

Og nr vi kommer hjem etter en fantastisk dag i skogen med grilling, lek og moro, slenger vi oss ned foran vedovnen og koser oss med en film sammen. Og alle er slitne p en positiv mte.

Mine ml gr p f kontroll p kostholdet mitt. At jeg prioriterer de riktige valgene i lpet av uka og at jeg har nok selvdisiplin til takle kose meg i helger eller i julen som n str for dren. At treningen min blir regelmessig og en vane, fremfor et slit og noe jeg i grunnen gruer meg til.

Jeg tenker ikke n skal jeg g ned 30 kilo, men jeg tenker heller n skal jeg g ned to kilo. Ett og ett skritt, oppn ett og ett ml. Og nr du ser at dette er noe du fr til, s gir det deg absolutt mer motivasjon og inspirasjon til fortsette.

Vil tro mange er spent p om C9fungerer?

Fr jeg hadde oppstart p C9,endte jeg alltid dagen med vondt i magen, fullstendig utslitt etter en travel dag og med en elendig selvtillit. Etter oppstart, har jeg mistet 15 cm (spredd rundt p kroppen) og har mistet 3,2 kg. Jeg har ftt luftveisinfeksjon, s jeg hoster veldig mye. Det gjr at jeg ikke sover optimalt og vkner mange ganger i lpet av natten. Til tross for det, er jeg vken og har masse energi gjennom hele dagen.

Jeg fler kroppen min trives og at hele min trivsel med meg selv er i stadig endring. Det gjr meg ogs sikker p at jeg muligens mestrer et sunt liv p enden av programmet. Man blir veldig bevisst p hva som er riktig for seg selv. Frem til n, er jeg helt sikker p at dette var riktig veien for meg g frem, for oppn det jeg n har nsket mest.

Jeg har opplevd tidligere p dietter, at overskuddet ker betraktelig og jo mer giftstoffer som forsvinner ut av kroppen din, jo mer vken blir du. Det er noe jeg merker n, er veldig reelt. Og ikke minst en fantastisk flelse.

Da jeg begynte p C9,opplevde jeg hodepine, energitap og jeg ble nesten besatt av at jeg mtte spise. S de to frste dagene var en ganske tung vei g, men s kom jeg meg igjennom de dagene. Den tredje dagen kjente jeg hvorfor jeg gjr dette og hva jeg vil ha igjen for det. Den fjerde dagen l det veldig inne i meg hva rutinene mine p morgenen var. Og i dag, ruslet jeg inn p kjkkenet og tok meg selv i fle litt tristhet rundt det at jeg snart er ferdig med programmet.

Jeg vil fortsette p shaker, jeg vil fortsette spise Aloe Vera Lean og drikke Aloe Vera Gel, for jeg kjenner hvor godt det er for kroppen min. Selvsagt vet jeg ogs, at jeg vil holde vekttapet gende hvis jeg fortsetter, og lever ved siden av en sunn og aktiv livsstil.

For meg er dette helt riktig. For meg var dette en riktig vei g og frem til n, er jeg superfornyd.

Send meg gjerne en melding hvis du lurer p noe i forhold til C9.

Min hverdagsutfordring - stikke kjepper i egne hjul.

Jeg hadde bestemt meg. Avgjort at livet mitt skulle endres. For styrke meg selv, bli en friskere og mer aktiv mor med mer overskudd. S jeg skrev blogginnlegget From fat to fit. Flere har senere etterspurt oppflgingen naturligvis, men jeg har sviktet med levere.

Her kommer forklaringen min:

Da jeg hadde skrevet innlegget, reiste jeg p ferie med familien. Dette var en veldig aktiv ferie, hvor vi har hyt og lavt hele tiden. Men sunnere kost ble vanskeligere opprettholde. S jeg gjorde feil nr 1; Fant en unnskyldning for slippe oppstart av et sunnere liv. Med mitt eget blogginnlegg, satte jeg kniven p min egen strupe og skapte forventninger hos mine lesere. Noe som egentlig var ganske smart, for jeg vet jeg m flge det opp. Og selvsagt skal jeg det ogs, og var tydelig p at jeg ville skrive om mine nedturer gjennom dette.

Da vi omsider kom hjem fra ferie, fikk jeg mitt femte utbrudd av streptokokker dette ret. Og jeg ble liggende en stund. Mistet litt hpet da jeg s alle avtaler som fulgte med barnehageoppstart for minstemann, barnehagestart for nytt r for mellomstemann og tredjeklasseoppstart for eldstemann. Med det fulgte det oppflginger, planlegginger og nye aktiviteter. En helt ny timeplan, og jeg som i tillegg var syk, mtte holde tunga rett i munnen. Enda en unnskyldning for forskyve det, som jeg selvflgelig innser m komme. Jeg forstr konsekvensene av fortsette gi meg hen til mitt matmisbruk og jeg forstr konsekvensene av utsette min egen helse.

S kom innkallingen til operasjonen min. Og nr jeg fr fjernet mandlene, vil jeg slippe streptokokkutbrudd, energiunderskudd og det vre syk hele tiden fordi mandlene mine tviholder p betennelser. Og dagen er faktisk i morgen. Etter operasjonen min, vil jeg tro matinntaket mitt begrenses betraktelig, da jeg faktisk ikke vil vre i stand til spise fast fde. Og med stadig nedturer og ikke minst tap av motivasjon, leitet jeg etter en start p et sunnere liv etter mandlene endelig er fjernet. Hva skulle jeg gjre? Jeg som trenger en omstart. Noe bryne meg p. Positiv input og inspirasjon til holde p mitt nye liv. Jeg vil tro jeg har funnet svaret.

Nr jeg omsider er smertefri og p beina etter operasjonen, vil jeg ha oppstart med Forever Livings srdeles kjente kickstartsdiett Change9. Vil blogge dag til dag om fremgang og eventuell motgang. Funker det? P utrolig mange s har det jo gjort det. Det har endret hplse tilfeller og gitt motivasjon til bli mer bevisst over kosthold og hvordan man burde leve livet sitt, for oppn og holde p en bedre helse. Mest trolig vil dette gjelde for meg, ogs. Hjelper ikke C9 meg p de ni dagene, s har Forever pakkene Fit1 og Fit2 for omstille tankene, legge til seg nye vaner og mestre en sunnere hverdag som man faktisk greier holde p.



Gleder meg til oppstart.

Gleder meg til mte den nye meg p enden.

Gleder meg til endelig oppn mlet.

Er dette noe du er nysgjerrig p, send meg gjerne en privat melding, s kan vi ta en prat. Som forhandler i Forever, hjelper jeg deg gjerne med C9 eller om du er interessert i andre produkter som kan bidra til en bedre hverdag for deg. Lik gjerne siden min p Facebook:

https://www.facebook.com/Forever-Living-Hel%C3%A8n-Rudstaden-H%C3%B8nefoss-888605827897170/timeline/?ref=aymt_homepage_panel

Lots of love <3


From fat to fit!

Jeg husker tilbake til en tid hvor jeg fant veldig mye terapi i det uttrykke mine mange tanker p papir. Nr jeg tenker meg om, kan jeg ikke huske tilbake til nr jeg sist satte meg ned for skrive nyaktig det jeg tenkte p.Det har skjedd mye siden mitt siste blogginnlegg. Har gjennom de siste fem rene, opplevd en kjrlighet jeg aldri noensinne kan forklare med ord. Har virkelig blitt "kona til Egil", som tar seg av barna, husarbeid, matlaging og klesvask. Og jeg legger meg ved siden hans hver kveld, like forelsket og betatt av han, som da vi giftet oss for fem r siden.

Disse fem rene har gitt meg mye latter, glede og minner jeg aldri ville vrt foruten. Det har ogs gitt meg mange trer. En sorg jeg aldri tidligere har kjent. Overveldende flelser jeg ikke har greid sortere. Utfordringene har sttt i k, og til tross for at jeg har gjort mitt beste for holde hodet kaldt, har en del av meg gtt i stykker. Ikke den delen som har kontroll p hverdagens kaos, p barnas aktiviteter, p en slavisk timeplan eller ukens matplan. Den delen som er delagt hos meg, er min kontroll p min egen kropp og resultatet er et direkte matmisbruk.

Jeg kan forklare kort at jeg sluttet ryke. Hadde rkt siden jeg var fjorten, og stumpet ryken i mine tidlige tjuer, da Egil plaget meg konstant med drlig samvittighet ovenfor hvert trekk jeg tok. Mange sier at man erstatter en avhengighet med en ny, men nr man samtidig opplever et veldig smertefullt tap samtidig som man jobber for endre en livsstil, fant jeg ut at det er en grunn for at psykologer oppfordrer pasientene sine til holde p drlige vaner gjennom vanskelige perioder i livet sitt.

Livsstilsendringen kan delegge mer. Skade deg betraktelig verre enn en sigarett eller to om dagen. I mitt tilfelle, erstatter jeg avhengigheten min med mat, uten vre klar over det selv.

Skulle det vre snn at hver gang jeg opplevde noe tragisk i livet, at jeg skulle ty til maten som trst? Hvorfor kunne jeg ikke grte p skulderen til mannen min som er ment for vre styrken i mine svake yeblikk? Hvorfor er maten det eneste jeg flte kjrlighet til? Fordi den aldri sviktet, kanskje? Fordi den, i min verden, s forbi mine problemer og ga meg fri fra dem, fremfor konstant minne meg p alt jeg daglig kjempet mot.

Men s er det tomt for mat, og hva sitter jeg igjen med? Anger, skyldflelse, sorg og igjen tapte jeg, for det er det jeg gjr; Jeg taper, hver eneste gang.

Til tross for at jeg inns at jeg hadde gtt mye opp i vekt da buksene mine plutselig nektet skli over rompa mi, forsto jeg faktisk ikke at det var fordi jeg overspiste. Jeg satt meg ned og tenkte:

"Hvordan kan jeg ha gtt opp 30 kilo p s kort tid? Er det noe galt med stoffskiftet mitt? Kan angsten min ha gjort dette? Har jeg ftt en sykdom? Hva i alleste dager er det som skjer?" Jeg satt sikkert med en sjokolade i munnen, mens jeg grublet for meg selv. Lenge nektet jeg innse fakta. Og det hjalp ikke at jeg hadde mennesker rundt meg, som i stedet for rive av plasteret s jeg faktisk vknet med en gang, stttet oppunder mine antagelser og kanskje plusset p litt ekstra med potensielle muligheter for g opp i vekt. Jeg vet ikke om jeg direkte ly til meg selv. Nr det gjaldt dette var jeg blind, naiv og rett og slett dum.

Vi sitter en hel gjeng rundt et bord med samme problemet. Utsiden har erklrt dette som et ikke-problem. Vi tvangsspisere er nettopp det, fordi vi velger det selv, mener noen. Men her sitter vi, rundt samme bord, med nyaktig samme problem. Og hva gjr vi? Vi lyver til hverandre. "Jeg har da ikke noe problem." "Stoffskifte." "Medisiner" og uendelig mange andre ting, som ja, i noen tilfeller er riktig, men ogs mange ganger feil. Eller kan man kalle det en lgn for rettferdiggjjre at du tar livet av deg selv. Denne folkesykdommen sprer seg som en epidemi i rekordfart, og det er virkelig skremmende.

Ei venninne av meg snakket om selv og var den frste til si:

"Jeg er feit fordi jeg eter". Det var som sl p en lysbryter. Selvsagt! Det er rsaken. Jeg er feit fordi jeg eter. Det fikk meg ikke bare til innse at jeg var sykelig overvektig pga et matmisbruk, men det fikk meg ogs til innse at det fins utallige mange andre enn meg der ute, som sitter med samme problemet og kan, som meg, vre blinde for sin egen situasjon og rsak.

Da bestemte jeg meg for , ikke bare ta tak i min egen situasjon, men ogs blottlegge det. Skrive om min kamp mot mitt eget matmisbruk og hvem vet, kanskje jeg kan bidra til at noen tar opp kampen sammen med meg. Kanskje jeg finner strre sttte i leserne mine, enn noe annet jeg har forskt tidligere. Fremdeles mener jeg at ingen burde ta opp en kamp som dette alene. For det er nettopp det du er nr du gr igjennom en forandring som dette; ALENE.

Det skulle vrt stttegrupper rundt omkring. "Anonyme Tvangsspisere". Et sted hvor vi kan vre sammen om det. Dra hverandre opp igjen hvis noen hadde sprukket. Med mennesker i en gruppe som forstr at det er en forferdelig utfordring starte livet sitt p nytt hver mandag. Som forstr at utfordringen med mte helgen er et helvete. Hvor sosiale tilsetninger kan bidra til kaste mnedsvis med hardt arbeid ut vinduet. Og nr du faller av vogna, faller du hardere enn det du gjorde tidligere.

Jeg skal mle meg n gang i mneden. Ei god venninne av meg "kastet vekten ut vinduet", da du ker i vekt nr du bygger muskler og trener, noe som igjen kan virke demotiverende. Jeg gjr det samme og velger derfor mle cm. Mlene skriver jeg selvsagt i innleggene, s dere kan, som meg, flge med p forskjellene.

Mlt: 20.juni 2015

Overarmer. V: 35cm H: 34cm

Lr: V: 66cm H: 67cm

Mage: 113cm

Bryst: 114cm

Hofter: 107cm

Wish me luck!


Bjrn Gustafsson <3

"How could you?"

Bartender - Heln



Jeg har gtt uten jobb ganske lenge n og har vrt millimetere fra rive hret av meg og fly p veggen. S n s jeg meg lei p det. Egil ville egentlig at jeg bare skulle nyte sommeren fr jeg begynte p skole til hsten, men jeg trenger noe gjre. S jeg skte som bartender p et hotell. Den morsomste jobben jeg noensinne har hatt tidligere, er som bartender. Jeg absolutt elsker jobben. S dagen etter jeg sendte avgrde sknad, ringte sjefen p hotellet til meg og spurte om jeg kunne komme ta en prat med henne. Og jeg fikk jobben.

Begynte bli litt nervs, for jeg var veldig rusten. Det var over et r siden jeg hadde sttt i en bar sist, men hun forsikret meg om at jeg ikke behvde bekymre meg. S hun kastet meg rett i baren omringet av, ikke minst et nytt sted, men ogs en sulten ulveflokk av kunder. Jeg kldde meg i hodet et par ganger, slet litt i begynnelsen. S kom jeg plutselig tilbake igjen til jobben jeg en gang har gjort. Jeg storkoste meg!

Jeg har sagt til Egil at jeg en eller annen gang vil reise p Bartender Skole i utlandet, bare generelt for ha gjort det. Jeg ser jo veldig fort hvor jeg trives hen i en jobbsammenheng og i baren er absolutt et sted jeg vil vre. Det var kjempe morsomt og jeg gleder meg til neste vakt. Det er jo helt gull gjre noe som er kjempe morsomt og i tillegg f betalt for det. Det er gull=)

Gud, hva jeg ikke skulle gjort for bli som Christian Delpech. Han er helt ekstrem. Jeg fr vel streve en del for bli en kvart av det han er som bartender.

California<3

Bryllupsvideo fra Malle<3

Malle (kusinen min) lagde video til Egil og meg med bilder fra vr bryllupsdag. Den var kjempe fin og jeg ble kjempe fornyd. Tusen takk, Mall=)

"With this ring, I thee wed"



Da er bryllupet over og jeg har gitt mannen min mitt "ja". Omringet av vr familie og vre venner fikk vi bryllupet vi nsket oss, til tross for regnvr og noen feil her og der. Jeg vknet tidlig lrdagsmorgen med en ulevelig rebetennelse og en halsbetennelse verre enn jeg tidligere har opplevd. Det kan hende det var verre for meg fordi jeg hadde i bakhodet at det var bryllupsdagen min, det vet jeg egentlig ikke. Men jeg tror fremdeles ikke det var s smart gjort kaste meg midtfjor's helga i forveien. Mens jeg satt i salongen for ordne hret mitt, ringte jeg legevakten, men de kunne ikke gjre annet enn gi meg smertestillende, som jeg allerede tok. Jeg var absolutt ikke overasket at de ikke kunne hjelpe meg, s jeg bet det i meg, etter Linda kom med en pose full av hostedempende og what not.



Her har min kjre Elin vrt s snill at hun har ordnet frokost til meg, noe som gjorde at jeg "vknet" en del, hvis man kan si det. Puppa mine ser s sykt fake ut p dette bildet, men jeg kan forsikre om at de ikke er det. Bare feil valg av topp denne dagen vil jeg selv pst. Her omtrent begynte vi bli litt bekymret for mine to forlovere Ida og Lotte was missing! Eller de var vel egentlig ikke det, men de brukte veldig lang tid. Noe som begynte stresse meg en del. Omsider kom de og mens de fikset seg, ventet Elin og jeg p de. S vi kastet oss over champagnen min kjre Ida hadde tatt med til oss.



Etter mye hit og dit, fikk mine forlovere hjulpet meg inn i brudekjolen og jeg var ferdig og klar til avreise. Pappa hadde kommet p salongen for hente oss, og jeg kjente jeg begynte f skjelvinger p hnden og absolutt nerver. S jeg (til tross for hvor ekkelt det er) shottet et glass med champagne og fikk stabla meg selv og hele brudestasen i bilen. Og da pappa s meg syns han at jeg s helt grei ut. Ikke akkurat den reaksjonen jeg var p utkikk etter, men ja ja... Det er vel egentlig bare snn pappa er.



N kunne Ida puste lettet ut, for ingen i verden stresset s mye den dagen som det hun gjorde. Hun skulle fr hun kom p salongen; levere ungene, hente bryllupskaken (som forresten var 1 TIME!!! for sein), hente Lotte (som ikke var klar da Ida kom for plukke henne opp), levere bryllupskaken, hente blomsterbuketten, levere knapphulsblomstene til mannen min, for s komme til meg. S for stresse litt ned, reiste vi rett ovenfor kirken og tok noen bilder foran Norema-containeren, som egentlig var veldig morsomt. Da forsvant litt av nervene, da jeg fikk tenkt p noe annet og ikke ha fokus p det jeg nettopp skulle utgi meg p.


Pappa og jeg. Mtte gi litt finger'n ogs da. Kan ikke bare vre serise hele tiden.


Lotte (forlover) og jeg. Skjer med hret a, sster'n?


Ida (forlover) og jeg. Hun mtte jo bye seg en del da, med tanke p at hun er en smule hyere enn meg=)

N var tiden for entre kirken og etter at kirketjeneren hadde gitt meg en dose med hostesaft, pnet drene og B tuslet stolt foran pappa og meg med blomsterkurven sin. I yeblikket jeg rettet fokuset mot min fantastiske brudgom som gliste mer eller mindre fra re til re da han s meg, forsvant alle nervene mine. Jeg visste da at jeg ikke var i tvil over denne alvorlige avgjrelsen jeg har tatt og jeg kunne ikke vente til bli konen hans. Bilde nedenfor m jeg bare beklage, men det er det eneste av selve entren som jeg har mottatt=(





Sster'n sang jo med den vakre englestemmen sin i kirken, noe som rrte de fleste til trer. Jeg fikk (selvflgelig med min flaks) hostekula i kirken, noe jeg syns var fryktelig leit og ikke minst flaut. Men i flge mine gjester var det ingen som hadde lagt merke til det. Jeg bare forsikret meg om beklage meg til de fleste i ettertid. Da vi omsider skulle vies, sa presten feil navn!!!! Noe han ogs hadde skrevet i Bibelen vi fikk og i vielsesattesten. Det var absolutt ikke populrt, men det er n rettet opp i. Ble heller ikke fornyd da presten ikke gratulerte faren min, men svigermoren min. Denne presten er forholdsvis kjent for rote seg bort og glemme ting. Personlig syns jeg han ikke egner seg til den jobben han har. Noe jeg ytret veldig sterkt til menighetskontoret senere.






Her var vi ferdige og det verste var over. N var vi endelig gift og den "formelle" holdningen kunne bli litt mer avslappet.


Etter oss kom forloverne vre. Ida blir selvflgelig fulgt av Egils andre forlover, Geir, men han syns ikke p dette bildet.


Utenfor var det som sagt en million gratulasjoner, noe som er veldig koselig.


Og alle skulle jo selvflgelig ha bilder av brudeparet p kirketrappen=)




S ville jeg ha et bilde av pappa og meg p kirketrappen. Noe av det som irriterte meg mest med dagen, var at dette s og si var det eneste bildet av mine foreldre og meg. Jeg maste hele kvelden etter at mamma og pappa skulle bli med p fotografering, men av en eller annen grunn ble det glemt og dagen var forbi. Noe som er fryktelig synd, men jeg skal forsikre meg ta bilder av foreldrene mine og meg ved senere anledninger.


Her var jeg fornyd med bilen som kom for hente oss. Ford Mustang=)


S var det f stablet kjolen og hele stasen inn i bilen, men det gikk selvflgelig det.



S ankom vi lokalet og etter fotograferingen, tok vi en titt p noen av gavene vi hadde ftt. Da vi kom for se, var ikke halvparten ankommet enda. S det var ganske overveldende nr vi omsider hadde ftt alt.




Og her var vi veldig fornyde, for her hadde vi ftt bryllupsreise til valgfritt sted av mine ssken og foreldre. Det var absolutt veeeldig koselig=)


Ogs ville jeg sitte litt ute hos min beloved Ida da=)


Ogs koste vi oss litt ute da med BBebien<3


S var det middagstid i "Mkkakjeller'n".


Og her holder Egil tale for meg, noe som var veldig rrende. Jeg hadde egentlig tenkt til holde tale jeg ogs, men med tanke p at stemmen min hadde tatt seg en tur et eller annet sted, slyfet jeg det.

For de som nsker flere bilder fra bryllupet, s fr de bare gi beskjed. Akkuratt n orker jeg ikke legge ut flere. Men en det ble hvertfall en vellykket dag og jeg fikk mannen min<3 En vellykket og koselig fest etter middagen. Ogs avslutter jeg dagens blogg med bilder av bryllupskaken.




Utdrikningslaget mitt<3

I gr var mitt (uansett hvor mye promille jeg hadde) uforglemmelige udrikningslag. De kunne gjort s mye mot meg, men de valgte gi meg en fantastisk fest, men selvflgelig mtte jeg gjre ting jeg ogs=) Frst begynte dagen med min kjre Ida som smalt opp dra hos mine foreldre og skrek: HVOR ER A??? Det ble sminking og jeg mtte skifte til et "vakkert" leopard antrekk, ogs mtte vi fikse hret litt da.



Snn tuslet jeg rundt for Guds skyld og underholdt det som var p Jevnakerdagene, da vi reiste dit frst for se Aud Jorun spille. Hun er fremdeles kjempeflink til det hun gjr og det var en behagelig mte starte dagen p. Gikk selvflgelig rundt p butikken i forveien, der de fleste yer da var rettet p meg. I teltet ble det knertet champagne til meg og jeg storkoste meg. S bar det til stranda der vi grillet og koste oss masse i varmen. Plutselig dukker det opp noen gamle venner som er ute p vannet med snn stor smultringsak som de drar etter bten. Vemund hadde da ordnet s jeg skulle f bli dratt etter bten i den. 10 grader i vannet, for pokker!!!! Men ja... kastet meg i smultringen og ble dratt etter bten... Og det gikk fort!!! Havnet selvflgelig i vannet. Det var forsvidt ikke annet vente heller.

De dro meg opp i bten og pakket meg inn i tepper. Etter en pils til var jeg klar til kaste meg ut i smultringen igjen og da bestemte jeg meg for ikke slippe taket. Jaggu fikk jeg juling etter hver gang jeg traff vannoverflaten i den farten. Noe jeg kjenner veldig godt i skrivende stund. Jeg kjenner jeg har ftt juling for si det mildt. Det var utrolig morsomt og noe jeg ALDRI glemmer. Storkoste meg, sett bort ifra at vannet var styggkaldt! P stranden grillet vi og jeg koste meg med jentene mine og Vemund da, som er en selvflge i mitt udrikningslag. Lotte og Ida kunne faktisk ikke gitt meg en bedre dag, uansett hva de hadde gjort. Takket Lotte i skyene etterp<3

Videre bestemte Lotte at jeg skulle ha p meg kostymen som sett p bilde ovenfor. N skulle jeg vises frem p Torvballet p Jevnaker. Det var faktisk, til tross for hvor mye jeg hadde drukket, ufattelig flaut. Ba p mine knr til Lotte om jeg kunne vre s snill og slippe kostymen, men jeg fikk kun lov til droppe parykken som var kjempe varm. Sster'n grabbet tak i frste fyren hun ser (som forresten var en complete creep) og spr om jeg kan ta bilder med han og om han senere kan danse med meg. Han sleiket meg p halsen, for helvete! sj! sj! sj! Lotte var spass snill at jeg slapp danse med det dyret.

Videre gikk turen til Taffes i Hnefoss, OF COURSE! Der ble musikken stoppet og jeg fikk tre valg. Enten s ville jeg bli kastet ut av Taffes. Eller s mtte jeg strippe eller synge den verste sangen jeg visste om. Og jeg sang da ut med den "klokkereine" stemmen min: You're beautiful, you're beautiful, you're beautiful, it's true! Herregud, jeg er glad at ikke hrte meg selv, men syns synd p de som satt rundt hrte p krka skrike ut oppe der. Mtte mange av mine gamle venner og snakket med kjentfolk hvor enn jeg snudde meg, noe som alltid er like koselig.

Kvelden forandret seg til natt og festen var snart over. Selvflgelig mtte Heln ha kebab, s jeg tuslet i sokkelessen ned til Farshids. Perfekt mte ende dagen p. Til alle mine venner og min sster; Tusen takk for en uforglemmelig opplevelse og den beste festen jeg noensinne har vrt p og garantert kommer til vre p. Jeg er evig takknemlig og vil aldri glemme det. Dere kunne ikke gitt meg et bedre udrikningslag<3

"Possession"

Jeg absolutt elsker denne lta<3 Selvom det irriterer meg grnn at personen som har lagd videoen er ute av stand til skrive ordet LYRICS

Gratulerer med dagen=)


Gratulerer med dagen, alle sammen og med dette innlegget nsker jeg alle en fantastisk 17.mai-feiring. Jeg har alltid vrt glad i nasjonaldagen og har gledet meg mye til feire dagen, sammen med tantungen min. Med min flaks ble jeg selvflgelig syk i gr og er n sengeliggende. Jeg vurderer reise ut en liten tur til tross for at jeg ikke er i form, men da blir nok bunaden hengende i skapet. Jeg har rett og slett ikke energi til drasse rundt p bunaden i dag, s da tar jeg heller p meg dpskjolen min (for noen hres det sikkert rart ut, men jeg ble dpt i fjor og da hadde jeg en svart kjole jeg er veldig glad i). Jeg har en gammel, svart Lundeby-bunad etter min grandtante. Uten tvil s elsker jeg bunaden min, men i dag blir den nok hengende der den henger desverre.

Jeg liker ogs vre ute med tantungen min og flagge for vrt land som jeg er s glad i. 17.mai er egentlig like hellig for meg som julaften, og det er en selvflge feire dagen med plser, is og heliumballonger. I skrivende stund er min 17.mai-feiring veldig usikker, s jeg fr se hvordan formen blir.

S hvordan blir din 17.mai-feiring? Har du noen planer og tradisjoner?

Litt snadder fra Lottes lagrede bilder p pcen=)



























Jeg digger leite gjennom Lottes mange mapper med bilder. Jeg finner alltid noe... snadder=) Denne gangen var det atter en gang funny shit.

"Gud hater verden, svensker, homofile og soldater"

Det frste jeg vil starte innlegget med er beklage for at bloggen min stver bort. Jeg skal gjre et forsk p ta tak i min egen nakke og begynne skrive litt mer enn jeg gjr, s jeg har noe tilby mine trofaste lesere som jeg s klart er veldig glad i=)

Jeg er veldig klar over at overskriften er ganske provoserende og dette er kun et sitat som absolutt ikke kommer fra meg, men derimot Westboro Baptist Church. Min kjre sster viste meg videoer, nettsider og utsagn fra denne kirken, som befinner seg i USA. Shirley og Fred Phelps er grunnleggere og leder av denne kirken (eller man kan ikke kalle det en kirke, man kan kalle det "gap av helvete" nr jeg tenker meg om) og dette er mennesker som er psykisk syke (eneste logiske svaret p dems oppfrsel) eller s er de direkte skapt av Djevelen for utsette mennesker for smerte og frykt. rlig kan jeg fortelle at jeg er ikke en av de som tror p dette de serverer offentligheten, og jeg kan ogs fortelle at jeg ikke frykter dems budskap, for de bruker tro og Gud som en unnskyldning til spre hat.

Jeg nsker overhode ingen mennesker noe vondt, men jeg fler jeg forandrer meg en del nr jeg ser p dems mange videoer p YouTube. Et hat vokser i meg mot disse menneskene og jeg hper de fr som fortjent. De reiser i begravelser til soldater og homofile, spytter p gravene og skriker at de dde n er i Helvete og what not. Et kjent navn de trakasserte begravelsen til, er vr uerstattelige Heath Ledger, fordi han har spilt rollen som homofil i den fantastiske filmen "Brokeback Mountain". Nedenfor har jeg lagt med en sang fra denne "kirken", som jeg frst trodde var tull da min kjre sster viste meg den, men det viser seg at det er alt annet enn tull.



Dette er da noe av det de preker om, mens de demonstrerer mot homofile, soldater og faktisk svensker. De forteller om en hatfull Gud som ikke vil barna sine noe annet enn vondt. Sm barn lper med skilt i gatene med de ekstreme ordene som: "Thank God for aids", "Thank God for dead soldiers", "God hates you", "God hates fags", "Thank God for 11.sept" osv. Personlig mener jeg at Shirley Phelps er ren ondskap. Et tydelig eksempel p dette er videoen nedenfor. Dette er person uten noe form for flelser, samvittighet og generell fonuft. Det skremmer meg tenke p at hun er advokat, og hun har styring p en sekt. De lrer sine barn omdenne haten og at de skal fre dette hatet videre ut i samfunnet. Mten hun sitter smiler p, fr det til g frysninger langt inni hjernebarken min og fins det et helvete, er det der hun kommer fra, uten tvil.



Den guden de forteller om, eksisterer ikke. Gud er kjrlighet, ikke pga, ikke fordi, ikke hvis, ikke om. Gud er kjrlighet. Punktum. Det er veldig betryggende for meg se at mennesker snur disse ryggen og ikke tror p dems budskap. Men det fins jo ogs disse stakkarne som faktisk blir hjernevasket og frykter Gud. Jeg vet ikke om jeg skal syns synd p disse menneskene eller om jeg rett og slett skal hate dem for alt det vonde de pfrer mennesker. Jeg syns dette egentlig er veldig vanskelig forholde seg til. De snakker om syndige mennesker, men hva med dems synd? De forteller vers i Bibelen som absolutt ikke str i Bibelen. Jeg kjenner jeg blir mlls av dette. Jeg vet egentlig ikke hva mer jeg skal si om denne saken. Jeg hper faktisk at de en dag opplever den smerten de pfrer andre.

Men hva tenker du og hva mener du om denne galskapen? Jeg vil gjerne hre andres synspunkt om dette.

I min verden er det kaos...

Det er lenge siden n, siden jeg i det hele tatt har flt for sette meg ned med bloggen. Tanken har ogs passert om legge ned bloggen. Noen negative tanker mter jeg selvflgelig rundt det, men det spiller egentlig veldig liten rolle for meg. Bloggen har ikke p lang tid gitt meg noe, og da setter jeg sprsmlstegn til hvorfor jeg i det hele tatt har blogg. N vet ikke jeg om jeg skal legge den ned, s det er egentlig ikke et aktuelt tema enda.

Siden sist jeg var inne her, har jo ting i takt med tiden forandret og utviklet seg. Vi er midt i vepsebolet av bryllupsnerver, stress og vi har gjennom den siste tiden ftt mer enn et slag i trynet. Mennesker viser n sine sanne ansikt og kjrligheten til Egil og meg blir satt p prve. Gjennom presset og forventningene som ligger p oss begge n, ser vi at kjrligheten oss i mellom er sterkere enn vi faktisk var klar over. S gjennom all elendigheten, kom det noe postivt ut av det. Vi har ogs gjennom dette sett hva og hvem som virkelig betyr noe, og hvem vi betyr noe for. Mennesker gr inn for skade meg, vil jeg velge tro, men i prosessen er det Egil som blir skadet. Visse burde virkelig tenke seg om. Om det virkelig er verdt miste Egil for "skade" meg, for det er prisen de m betale for dette "stuntet" sitt.

Vi har valgt tenke p oss og vrt kommende ekteskap, for det er det som betyr noe. Det er hos hverandre vr lojalitet og kjrlighet ligger, og dette har visstnok pnet Egils yne og det gjr meg vondt se hvordan han har det. Jeg skulle ogs nske det var noe jeg kunne gjre som rettet opp dette, eller gjorde ting bedre. Jeg elsker han s hyt, s jeg skulle nske jeg kunne ta over det som er vondt for han. N har vi rettet fokuset p tiden fremover og ser i retningen med glede og spenning. Vi har vrt p rets brudeparsamling, noe som ga oss veldig mye og som vi skal ta med i vrt ekteskap. Det pnet ogs vre yne over viktigheten av hva vi begir oss ut p, og vi begge satt igjen uten tvil over hva vi nsket for hverandre og gjennom vrt ekteskap.

Ting er fremdeles et "organisert kaos", er vel den riktigste mten formulere det p. Det er fremdeles ting som m ordnes, men vi er ikke langt fra ml. N sitter jeg tenker p hva jeg kan gjre for Egil og en kjempe overaskelse til han p dagen hans. Jeg har noen ideer, men vi fr se hva jeg finner p...

Uinspirert og apatisk

Jeg er inni en boble om dagen, hvor jeg mer eller mindre isolerer meg fra virkeligheten. Holder meg unna pcen og ikke minst bloggen. Det er egentlig litt godt ogs. At jeg ikkemskrive blogg hele tiden, eventuelt oppgradere facebook-statusen. Jeg vil vre litt i fred om dagen. Ta bilen og bare kjre avgrde for meg selv. Med min ansvarsflelse fler jeg at jeg egentlig ikke kan gjre det. Jeg har egentlig begynt bry meg svrt lite om hva andre mennesker forventer av meg. Er det i lengden en bra ting? Kommer det til forandre meg? Hvorfor er jeg s uinspirert og lite kreativ om dagen?

Jeg hater havne i disse periodene. Det fr meg til tvile p meg selv og hva jeg egentlig er i stand til. Og man skulle tro det bare ville vare noen dager, denne fortapte inspirasjonen, men selvflgelig er det ikke snn det funker, desverre. Det gir meg rom til bry meg om andre ting. Jeg prver nesten se det p den mten. Kameraet mitt ligger stver bort, sammen med notatboken i vesken min. Jeg fr lyst til grte av snne ting. Med tanke p kameraet, fler jeg at jeg har "brukt opp vinteren", og n venter jeg p vren. Jeg vet selv at jeg kommer til ta mye bilder nr snen har gtt, men jeg fler meg egentlig ikke som noe "kreativ fotograf" nr jeg ikke kan ta de potensielle lerrettene som er her n ogs.

Skal det fortsette vre snn? Hvor jeg kan havne i disse periodene og jeg ikke fr uttrykt meg p nsket mte? Jeg kjeder meg. Normaltvis ville jeg i gr lurt hele min familie, den ene etter den andre, men det falt vekk i grsdagens gr tilstand. Hva skjer med meg? Med tanke p mitt eget ansvar for meg selv, skal jeg gjre et tappert forsk p forandre denne situasjonen, men kan ikke love hvordan det kan g. Kjre Gud, gi meg inspirasjon.

Forholdsvis tilbake...

Da er jeg hjemme igjen... Det har jeg egentlig vrt en stund, men pcen min har blitt delagt, s blogginnlegg har ikke akkurat vrt enkelt uten akkurat den biten der. Jeg har masse bilder fra mitt opphold p Skogli, men ikke her n, s det fr komme senere hvis noen nsker se de.
Jeg fler meg forholdsvis tilbake og egentlig ikke. Etter jeg kom hjem har jeg ikke stresset med noenting og det har vrt kjempe greit egentlig, for fr jeg gikk inn var jeg jo en fryktelig stresset person. Jeg kan si s mye som at mitt opphold p Skogli har absolutt vist resultater og jeg er veldig fornyd med det. I've crossed lines I never thought were possible. Visste egentlig ikke helt hvordan jeg skulle skrive det p norsk.

Jeg er veldig lite kreativ p blogginnlegg om dagen, som du sikkert skjnner ved lese det lille jeg har skrevet n. Men en dag vkner vel den lille skribenten jeg har i meg og da strmmer det p. Jeg har jo nesten to mnd ta igjen trossalt.

Bokstavelig talt

Bokstavelig talt det beste jeg har sett p lang tid...

My Last Day Of Freedom

I morgen legges jeg inn og blir borte lenge. S i dag skal jeg nyte min siste dag i frihet med min kjre B. S hun og jeg skal p kino. Ellers har jeg egentlig ikke ftt skrevet s mye p bloggen i det siste, for pcen min har funnet ut at den ikke vil fungere mer, s jeg m levere den til lillebroren min s han fr reparert den. N spiller det ingen rolle uansett, for jeg skal jo ikke vre hjemme p en stund. Jeg har visstnok tilgang til internett der jeg er, men jeg vil egentlig ikke bruke min tid der p sitte p nettet hele tiden. Kan nok mest trolig hende jeg legger ut et innlegg der og oppgraderer en status der.

Jeg har aldri vrt borte fra mitt nettverk s lenge fr. Lengste Egil og jeg var borte fra hverandre, var nr han var i millitret i 21 dager. Og det var nrmest ikke til holde ut. S dette blir sannelig en utfordring og veldig nytt. Jeg vet faktisk ikke hva jeg tenker selv om at jeg skal reise. Jeg kjenner verken en flelse av at jeg gruer eller gleder meg. Egentlig s ser jeg ikke noe spesielt frem til dette, men det er heller ikke flt for meg at jeg m dra. Delte meninger eller noe... Eller egentlig ikke noe meninger i det hele tatt...

I mellomtiden fr jeg nok en del besk av mine nre og kjre, noe som er absolutt bra, for jeg vil virkelig savne dem. Men jeg skal gjre et tappert forsk p opprettholde bloggen til noe lesbart og ikke la den st. Men n skal B og jeg p kino, s n m jeg reise=)

En Filosoferende Poet - Hvor gammel er tid?

Satt tenkte tanken p hvor gammel tid egentlig er. For tid eksisterte jo lenge fr mennesker begynte notere passerte dager. Dette er jo et sprsml man kan gruble seg syk p, s det er vel best la vre tenke p det. Det er vel ingen mulighet finne svaret p dette, vil jeg tro. I hovedsaken eksisterer det kun antagelser og teorier, men ingen som faktisk har et konkret fasitsvar. Jeg tror tid har vrt for alltid. Tid har svevet rundt i universets store lekeplass og bare eksistert. Tror du tiden stopper? Om den har gjort det noengang? Og om vi mennesker har opplevd det og om vi i det hele tatt husker det?

Hvorfor gr ikke ting saktere? Eller fortere? Hvorfor opplever vi alt i denne farten som vi er vant med og ikke en annen fart? Hvorfor kan vi ikke styre det selv? Mens jeg sitter her, med disse tusen demonene som hopper rundt med det bevisste av minnet mitt, tenker jeg selv at det ikke kunne kommet et bedre tidspunkt p bli lagt inn.

Fr jeg la meg i gr, tenkte jeg p hva de gjr med meg dit jeg skal. Sletter de sorgen min? Fr de meg til glemme? Vil jeg bli lykkelig eller likegyldig? Stille eller mer hyrstet? Med tid, vil jeg greie leve igjen som en eller annen gang ble bestemt for meg? Hvordan vil de "reparere" meg? Og er de i det hele tatt i stand til det? Jeg kjenner veldig godt selv, at jeg trenger legge meg ned. Ikke tenke en liten stund, til tross for hvor mye jeg virkelig lurer p hvor gammel tid er.

Bryllupsplaner - I dag fikk vi vr frste bryllupsgave!



Egil og jeg var p TilBords for tilfye siste nsker p nskelisten vr, og med det fikk vi to vinglass designet av Ari Behn, i bryllupsgave av TilBords siden vi har nskelisten vr i den butikken. Vi har ogs ordnet nskeliste hos Glassmagasinet, men ja ja. Glassene var kjempe fine og det var kjempe koselig f vr frste gave. Ellers fikk jeg se ferdig resultat av invitasjonene i dag og jeg er kjempe fornyd. Jeg kunne ikke tenke meg finere invitasjoner for vrt bryllup. S de skal printes ut og sendes avgrde til meg i lpet av uken. Jeg bare hper jeg fr sendt avgrde invitasjonene fr jeg legges inn frstkommende mandag. Men hvis de kom senere sa Egil at han skulle ta dem med til meg, s kunne vi skrive dem der og han kunne sende dem.

S ja... Hurra for vr frste bryllupsgave!

Storm Large "Wish You Were Here"

Her berrer Storm ikke bare meg, men andre ogs... Hun er fantastisk...

Bryllupsplaner - Bestillinger her og bestillinger der

Faktisk s har jeg ftt unna en del i dag. Har snakket med bandet om de ogs kan spille i kirken, og bedt de sende meg liste over sanger de spiller. S jeg skulle avtale mer med dem til uka. Pappa snakket med fetteren min i sta (som er s snill atte), og spurte om han kunne ta p seg ansvaret for filming gjennom kirken og viktige ting som skjer p mottagelsen (som skjring av kake, taler, frste dansen osv). Og s snill han er, s svarte han ja. Noe som lettet veldig mye av mine skuldre. Jeg skal til syrsken senere i kveld og diskutere kjolen. Til uka skal hun og jeg p langtur for shopping av stoff og ndvendige ting til kjolen. S det blir veldig interessant.
Ellers i dag har jeg ogs ftt bestilt underty=) Faktisk underty jeg var veldig heldig med. Kjempe pent brudeunderty. Og Egil og jeg har kjpt smykker, skoene og strmpebnd, s vi begynner i det sm bli ferdige. Etter jeg ogs blir innlagt neste uke, gr en hel mned med planlegging vekk fra meg, s det er litt greit bli ferdig med smting n. S i dag skriver syrran under p papirene og jeg leverer de first thing tomorrow=)

Bryllupsplaner - Da var invitasjoner i boks

Jeg valgte faktisk ingen av de jeg hadde lagt ut p bloggen. Sammen med Lotte, valgte jeg en helt annen og det var en invitasjon man ikke ser s veldig ofte. Jeg er veldig fornyd med invitasjonen og har n sendt bestillingen avgrde. Usikker p hvor lang tid det tar, men invitasjonene gr n ut i lpet av neste mned, s i mellomtiden skal jeg finne alle ndvendige adresser. Jeg legges inn ikke kommende uke, men neste, som ga meg ganske kort tid til ordne snne ting. Jeg skal vre innlagt i en hel mned (!) som gjr at vi m kjpe alt ndvendig til kjolen, ordne invitasjoner og levere forlovelseserklringene og ekteskapsvilkrene.

Vi mtte kutte ut noen fra gjestelisten og igjen tilfye noen. Men n lar jeg listen f st i fred, s fr det g som det gr. Jeg fler selv jeg har rotet s mye i den listen at jeg snart ikke husker meg selv. Og da vi satte oss ned her en dag med listen og matbestillinger, oppdaget vi at vi hadde bestilt mat til alle gjestene, men ikke oss selv. Kanskje litt greit at brudeparet ogs fr middag. S det var flaks vi oppdaget det, for det er ikke akkurat noe man tenker over.

Ellers s skal Egil og jeg bestille skoene, smykkene og strmpebndet mitt en av de nrmeste dagene. I lpet av uken m jeg ogs til Drammen for kjpe ndvendig stoff til kjolen min, s syersken min fr gjort den halvferdig til jeg kommer ut igjen. I mens fr jeg vel bare sitte her og taste vilt omkring, mens jeg nynner p "Glade Jul".

RyanDan "The Face"

"Almost Famous"



Denne filmen elsker jeg og jeg misunner dem for det livet de lever p filmen. Mten musikk faktisk er musikk og at den lever. Og de rundt musikken, nder og lever for den. Gjennom filmen flger vi en 16 r gammel "wannabe"-journalist, som reiser p en konsert med "Stillwater" for skrive en artikkel om bandet. P konserten mter han den svrt ettertraktede "band-aiden" Penny Lane. (For noen en groupie). Hun lever livet sitt fra band til band og flger band p turneer og gjennom dems mange fester. "Stillwater" liker denne gutten og tar han med seg p turn, da han har ftt tilbud om skrive for "The Rolling Stones". Fra sted til sted kjrer de i sin kjre buss ved navn "Doris" og tar deg som en seer med seg inn i forkjrligheten for musikken.

Dette er tilbake til denne tiden da musikk var noe annet enn data. Da LP-plater og rockemusikk styrte verden. En tid jeg skulle nske jeg var en del av, eller en tid jeg skulle nske kunne var lenger eller for alltid.



Kate Hudson (ogs kjent fra filmer som "Raising Helen", "You, me and Dupree" og "The Skeleton Key") gjr en fantastisk jobb som Penny Lane og man blir virkelig kjent med og glad i den hun spiller. Hun er stort sett en fantastisk skuespiller i mine yne, men av alle filmer hun har spilt i, er dette uten tvil min favoritt.



S for alle de som fremdeles ikke har sett denne filmen, s anbefaler jeg denne absolutt. Du vil ikke angre. Avslutter denne anbefalingen med min favorittscene fra filmen. Ogs elsker jeg jo Elton John da.

Way 90's eller 80's and shit

Jeg fant den eldste videoen av Bobby Brown p YouTube. Sjekk dette grnegreiene og se hvor liten han er=) Helt utrolig hvor lenge siden det er og hvor rar han egentlig er.

"Ja, jeg er bifil."

Jeg har lenge villet skrive et lengre innlegg om seksualitet. Da tenker jeg p hetroseksualitet, homofili og biseksuell. For de av dere som lurte p det, kan jeg si at jeg er sistnevnte. Det fins tusen meninger om forskjellig seksualitet til og med enda. P mange mter overasker det meg at mennesker ikke har kommet lenger og at mennesker fremdeles dmmer de som er annerledes enn dem selv. Noen skriker at dette er sykdom og at de homofile/bifile vil straffes med evig pine. Det at mann og kvinne ble skapt for vre sammen, og ikke mann og mann og kvinne og kvinne. Noen forteller at dette er noe dem selv velger og de kan velge vre hetrofile hvis de mtte nske det. S hvorfor begr 14 r gamle gutter selvmord, for de ikke vil vre homofile? Dette er ikke et valg og det er heller ingen sykdom. Dette er en seksuell leging.



Jeg vet at nr man er homofil, vil tanken ved vre sammen med det motsatte kjnn vre alt annet enn attraktivt. For noen (jeg vil tro de fleste homofile), er det unaturlig, fordi det ikke er den de er. Med tanke p at jeg er bifil, s tenker jeg at man ikke forelsker seg i kjnnet, men man forelsker seg i personen. Det viser seg jo ogs at mennesker som har levd med en hetrofil legning hele livet, plutselig forelsker seg i en av samme kjnn. Jeg mener at personen er den personen er og ikke ndvendigvis en gutt eller jente. Hadde Egil vrt jente, ville jeg likefullt vrt sammen med han som den han er. Jeg er absolutt ikke forelsket i Egil fordi han er gutt. Jeg er forelsket i Egil fordi Egil er Egil.

Jeg haddestoreproblemer med "komme ut av skapet", som flertallet sier. For meg var det en veldig vanskelig ting fortelle til mine venner og min familie at jeg var bifil. Og hvor mange er ikke bifile, s det burde jo egentlig ikke vre noe spesielt vanskelig, men til tross for det var det veldig hardt. Jeg fant ut av det da jeg var i tolv - tretten rs-alderen. Noen lever fremdeles i troen at det for meg bare var en fase. De kan jo fortsette tro det, for snne stakkarslige mennesker gidder jeg ikke kaste bort pust p rette p engang.

Jeg satte meg ned med Julie (julielund.blogg.no) for fortelle mine tanker og plager. Julie har alltid vrt en av de mest forstende menneskene som har tuslet gjennom livet mitt, men fremdeles var jeg redd for hva hun kom til tenke og om vi kom til fortsette vre s gode venner som vi tidligere hadde vrt. Etter jeg hadde greid stamme det frem, sitter en likegyldig Julie med et rart blikk ser p meg. Og kommentaren jeg fr er: "Ja, og?" S for henne spilte det ingen rolle, og nr jeg frst hadde greid fortelle det, s var i stand til fortelle det til andre. Og hver og en hadde en reaskjon lik Julies, til tross for noen f da, men mennesker som ikke aksepterer meg som den jeg er, vil jeg heller ikke ha i livet mitt, s det er egentlig ikke noe tap.



Jeg har gjennom min tid ftt hre fra flere hold og av alle type mennesker: "Jeg er bare bifil i fylla!" Det er mennesker som "living in denial". N kommer vel mange til bjeffe p meg for den kommentaren, men det bryr meg egentlig veldig lite. Jeg tror at flere enn vi er klar over lever med en bifil del i seg og flertallet har nok tenkt p hvordan det ville vre vre sammen med det samme kjnn. Det undre p livets mange sprsml, gjr deg til et menneske, og det er absolutt ingenting galt med tenke tanken, til tross for hva mange religse ledere mtte skrike ut p omvendelses-mter og lignende. Det viser seg jo ogs at de som str skriker hyest om hvor syndig dette er, faktisk er bifile/homofile selv. (Ironisk nok, men slett ikke overaskende).

Folk m fortsette forandre holdningen sin ovenfor mennesker som ikke er lik dem selv. Gud har faktisk skapt mennesket for det den er, homofilt, hetrofilt eller bifilt er fullstendig likegyldig. Kjrlighet er kjrlighet, uansett form og situasjon. Det syns jeg mennesker skal tenke p. N viser det seg at veldig mange har forandret sitt syn og vi sakte, men sikkert kommer mot mlet hvor likestilling, faktisk er likestilling. Det skal ikke vre behov for ha en egen lov for homofile rettigheter, for det er ikke noe forskjell p dem fra andre. At de i det hele tatt blir "satt i en bs" som annerledes, er en skam. Men jeg er glad for at verden er p rett spor og at forskjeller ikke lenger vil vre forskjeller.

Bursdagsmiddag hos svigers

Med tanke p at min elskede er stor gutt i dag, ble vi bedt opp til hans foreldre p hjemmelaget pizza (som forresten var himmelsk). Og etter middagen, ble vi egentlig bare sitten se p minnevideo fra Egils familie, helt tilbake da svigerfaren min var 16-17 r! Og alle de happy minnene som de har skapt gjennom tiden. Det var kjempe koselig. Det gikk nrmere tiden vi er n etterhvert og det siste jeg fikk se, fr vi mtte pakke sammen og reise, var svigerforeldrene mine sitt bryllup. Det er en stund siden jeg var der sist (snn lenge om gangen), og det var virkelig koselig.

Ellers er jo mannen min stor gutt i dag og jeg mobber han for "gre hr". Fortsetter jeg stresse han, blir det vel troll i ord vil jeg tro. Egentlig veldig tom i dag, s jeg avslutter med et bilde jeg syns passer ypperlig til Egil...

Gratulerer med dagen, elskling<3

Som er hele 23 r i dag! Hurra!
Les mer i arkivet Oktober 2015 Juni 2015 Juli 2010
Heln

Heln

29, Ringerike

Med ansvaret for tre barn, er jeg en travel, men engasjert mor. Lykkelig gift med min store kjrlighet. Utover det, kan jeg fortelle at skrivingen alltid har vrt terapi for meg og nsker derfor gjennoppta bloggen min.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits